Alborz finner sin lidenskap for å skrive i den tredje boka, “ETTERVIRKNINGER AV HVEM SOM GJORDE DET, OG JEG GJORDE DET” når Pantea går ut av livet. Meldingene kommer fra hans erfaring med jenta og kjærligheten til kona. Alborz fortsetter å støtte Pantea økonomisk, men ellers står han overfor realiteten at hun virkelig kan være borte fra livet for alltid. Etter å ha prøvd å berolige sinne og lappe forholdet, er hun fast bestemt på å reise til landet sitt. Når Alborz gir fra seg ønsket om å fikse alt, forteller Pantea ham at «DET SOM GÅR RUNDT KOMMER TILBAKE.” Meldingen er ment å avsløre hva du sår, så du skal høste.
Siden Alborz er forpliktet til å gjenforene, begynner han å gjøre noe sjelssøk. Han lærer raskt hvor dyrebart forholdet hans til Pantea var, og han vil kanskje aldri finne noen andre som kan ta plassen hennes. Da skjebnen arrangerer en uventet invitasjon, inviterer hun ham til middag. De blir enige om å møtes 10. august kl. 19.30.
I et forsøk på å svinge utfallet er Alborz nervøs, så han tar med For evig Rose Blomster pakket i en gjennomsiktig boks som holder seg frisk de neste fem til ti årene. Inne stengte han forsiktig fem skjulte kort, hvert med et spørsmål Pantea skulle svare på. Det siste kortet ba om at hun må være i landet.
